Det norske kjøkkenet

MatvanerLeave a Comment on Det norske kjøkkenet

Det norske kjøkkenet

I løpet av vår nasjons lange og rike historie har vi opparbeidet oss en rekke unike tradisjoner i henhold til vår mathistorie. Norge kjennetegnes av en rekke kvaliteter som skiller oss fra de fleste andre nasjoner i verden. Vi har en unik beliggenhet og et veldig tøft klima, og disse aspektene av vår historie gjør at det norske kjøkkenet skiller seg ut i mengden på verdensbasis. Ettersom vi gjennom tidene har blitt preget av en rekke utfordringer med tanke på vår agrikulturelle utvikling, har vi måtte tilpasset oss på en rekke måter – dette gjelder også vårt nasjonale kjøkken.

Beliggenhet og klima

Noe som har preget det norske kjøkkenet i flere årtusener er utvilsomt vår beliggenhet og våre dårlige dyrkekår. Norge var et veldig fattig land gjennom mesteparten av vår historie. Vi befinner oss i en del av verden som er rik på fjell og berg, og bare en veldig liten andel av vår geografi består av land som egner seg for dyrking av noe som helst. Disse faktorene, kombinert med det kalde klimaet, har historisk sett gjort det veldig vanskelig for oss å skulle importere eller eksportere noe som helst, for å kompensere for hvor vanskelig det er å drive gårdsbruk.

Tidlig historie

I vår tidlige historie, rundt vikingtiden, var det vanlig for mennene i samfunnet å ta på seg plikter som jakt og fiske, mens kvinnene som regel ble hjemme for å passe på gården. Klimaet gjorde at kornsorter som hvete var uvanlig, noe som resulterte i at mye av vårt bakverk (i hovedsak brød) baserte seg på bygg. Den store anvendelsen av fisk utgjorde en veldig stor andel av vårt tidlige kjøkken i og med at vi har såpass lang og utbredt kystlinje. Kjøtt fra landdyr var noe mer eksklusivt, i og med at ikke så mange dyr kan leve i vårt klima som ellers i verden.

Kunsten å preservere

Gårdsbruk i Norge har alltid vært sterkt preget av klimaet og beliggenheten i landet. Når det først vokser noe som helst, vokser det gjerne ikke lenge, og dette gjorde at vi historisk sett måtte preservere så mye mat som mulig, spesielt før poteten kom til Norge i 1744. Det finnes mange eksempler på historiske norske retter som har sine røtter som kan spores til en trang til å konservere mat gjennom metoder som tørking, speking, røyking eller salting. Retter slik som tørrfisk, gammelsaltet sei, eller spekesild er eksempler på matretter som oppstod fordi vi trengte at maten vår skulle vare året rundt.

Mat på tvers av årstidene

Det har alltid vært særdeles viktig for nordmenn gjennom tidene å få det lille vi hadde av mat til å vare hele året. Men det er også slik at en rekke tradisjonelle norske matretter stammer fra hvilke plikter som ble utført innen spesifikke årstider. En av de mest prominente eksemplene på dette er norsk lammekjøtts tilknytning til høsten. Denne tilknytningen skyldes at slakting tradisjonelt sett ble utført på denne tiden av året. Som resultat av denne tradisjonen har det oppstått en rekke karakteristiske og unike retter med sterk tilknytning til høsten, slik som fårikål, pinnekjøtt, og den vestlige retten smalahove.

Våre daglige måltider

Det norske kjøkkenet stiller seg ofte i sterk kontrast til mange andre nasjonale matkulturer rundt om i verden i og med at vi har et veldig distinktivt sett daglige måltider. Det er få kulturer i verden som tar i bruk like mye brød som oss nordmenn, i og med at vi tradisjonelt sett spiser brødskiver to til tre ganger om dagen. Siden vi historisk sett har måttet være særdeles sparsommelige med de mer sjeldne råvarene våre, slik som kjøtt og fisk, har vi måttet venne oss til å spise disse rettene bare en gang om dagen, da til middag.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Back To Top