Norsk julemat

MatvanerLeave a Comment on Norsk julemat

Norsk julemat

Julemat er en samlebetegnelse på alt som lages til julen, enten det er middagsretter, desserter, bakverk og julegodter. Begrepet julemat inkluderer derfor mange retter, og hva som serveres til jul varierer mellom ulike landsdeler. Langs kysten er fisk vanlig, og fisk var julemat for alle på julaften før reformasjonen, ettersom fasten varte fram til første juledag. Å spise kjøtt på julaften er dermed en litt nyere tradisjon, men den har blitt innarbeidet i mange norske familier. Juledesserter og julebakst er også en viktig tradisjon i mange familier. Her kan du lese mer om tradisjonelle retter som ofte forbindes med julen.

Tradisjonelle julemiddager

Hva som spises til julemiddag varierer både mellom landsdelene og selvfølgelig fra familie til familie. For mange blir det ikke skikkelig jul uten at de får sin vante julemiddag. Ribbe er vanlig julemiddag på Østlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i deler av Nord-Norge er det pinnekjøtt som gjelder. På Sørlandet er torsk vanlig, mens lutefisk spises på Østlandet, i innlandet og i deler av Nord-Norge. Kveite er også vanlig i Nord-Norge. I byene har det dukket opp nyere tradisjoner, som svinestek, viltstek eller kalkun som julemiddag. Tilbehøret til middagen er ofte saus, mandelpoteter, gulrøtter, erter og kålrot, alt etter hvilken rett som serveres.

Tradisjonelle juledesserter

Juledessertene er også ganske varierte. Multer eller multekrem er populært mange steder i landet, ettersom multer regnes som det mest eksklusive bæret. Dermed blir multer festmat og en opplagt juledessert. Riskrem er også vanlig. Andre tradisjonelle juledesserter er karamellpudding, trollkrem, mandelkjernepudding, tilslørte bondepiker og sviskegrøt. Riskrem og puddinger serveres gjerne med ulike sauser, og aller helst skal juledesserten være laget fra bunnen, men det er også lov til å jukse litt. Før i tiden var fersk melk mangelvare rundt jul, så dersom det kunne skaffes fersk melk, ble denne servert til middagen eller som en del av desserten.

Tradisjonell julebakst

Julebakst har vært vanlig i lang tid, men småkaker er likevel en litt nyere tradisjon. Tidligere var det mest brød, flatbrød og lefser som ble laget til jul. Da det ble mer vanlig med lukkede ovner, dukket også småkaketradisjonen opp. For mange er det fortsatt viktig å lage minst sju sorter småkaker til jul, men det hersker stor uenighet om hva de sju sortene skal være. Noen av de vanligste julekakene er pepperkaker, krumkaker, sirupssnipper, berlinerkranser, smultringer, sandkaker, fattigmann, serinakaker, mor monsen, julekake, hjortetakk og goro. Men det er selvsagt lov å bake andre varianter, alt etter eget ønske.

Julegodteri

I dag kan du kjøpe alle slags julegodterier i butikk, men før i tiden var ikke dette vanlig. Da var det sjelden folk spiste drops og sjokolade. Dersom de fikk tak i det, ble det servert til jul. Andre tradisjonsrike julegodterier er nøtter og tørket frukt som fiken og dadler. Tørket frukt er fortsatt populære julegodter, spesielt blant litt eldre nordmenn. Marsipan forbindes også med jul, for mandler var vanskelige å få tak i før i tiden, og de var kostbare. Derfor ble marsipan bare spist til jul. Hjemmelaget julegodteri, som karameller, er en nyere tradisjon som har fått fotfeste.

Grøt til jul

Julegrøt blir servert til mange julemiddager. Grøten kan være formiddagsmat i påvente av en sen middag, eller det kan serveres risgrøt til dessert etter julemiddagen. Rømmegrøt eller fløyelsgrøt er vanligst som formiddagsmat, og det er fortsatt vanlig å sette ut grøt til nissen mange steder i landet. Denne tradisjonen er mest vanlig på landsbygda, men den holdes ved like også av mange byfolk. Å gjemme en mandel i grøten er en annen tradisjon mange holder fast ved, og den som finner mandelen får selvsagt en gave. Grøten skal selvfølgelig serveres med et stort smørøye, samt sukker og kanel på toppen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Back To Top